Hvorfor stammer man? Dette vet vi om årsakene

Hva er stamming?

Stamming er en forstyrrelse i talens rytme. Du vet nøyaktig hva du vil si, men ordet stopper opp på vei ut. Det kan være en lyd som gjentar seg, en lyd som blir dratt ut, eller en blokkering der det ikke kommer noe i det hele tatt.

Det andre hører, er bare en del av det. Resten er alt du gjør for å slippe å stamme: ordene du bytter ut, og telefonene du ikke tar. Den siden kan du lese mer om i guiden vår til stamming hos voksne.

Hvorfor stammer man? Det korte svaret

Stamming begynner nesten alltid i barndommen, som regel i de årene barnet lærer å snakke i hele setninger. Rundt fem prosent av alle barn stammer i en periode, og hos omtrent fire av fem går det over igjen. Knapt én av hundre voksne stammer, og rundt fire av fem av dem er menn.

Forskerne kjenner ikke hele forklaringen. Men to ting går igjen.

Hjernen styrer talen litt annerledes

Å snakke er noe av det mest kompliserte kroppen gjør. Pust, stemme, tunge og lepper må samarbeide på et brøkdels sekund. Mye tyder på at hjernen hos mennesker som stammer, styrer den timingen litt annerledes. Den nøyaktige årsaken til stamming er ikke kjent, men mye peker altså mot hjernen og mot arv. Den sitter ikke i viljen din eller i karakteren din.

Stamming går i arv

Stamming går ofte igjen i familier. Hvis du stammer, er det en god sjanse for at en forelder, en onkel eller en besteforelder også gjorde det. Arv er ikke hele forklaringen, og det er ikke sikkert at barna dine kommer til å stamme fordi du gjør det. Men det forteller noe viktig: Du er født med anlegget. Du har ikke skapt det selv.

Tre myter om årsaken til stamming

De fleste som stammer, har hørt minst én av dem. Ofte fra mennesker som mente det godt.

Myte 1: Det er nervøsitet

Nervøsitet kan gjøre stammingen verre, men den er ikke årsaken. Mange som stammer, er rolige mennesker, og mange nervøse mennesker stammer ikke. Det går snarere den andre veien: Når du har stammet i mange år, blir du nervøs for å snakke. Nervøsiteten er en følge av stammingen.

Myte 2: Det handler om intelligens

Det er ingen sammenheng mellom stamming og intelligens. Du vet hva du vil si. Det er veien fra tanke til lyd som er vanskelig. Likevel blir mange som stammer, oppfattet som usikre eller trege, og det er en av grunnene til at stamming kan gjøre så vondt.

Myte 3: Det er foreldrenes skyld

Stamming skyldes ikke oppdragelse. Den kommer ikke av en streng far, en travel mor eller en skilsmisse. Hvis du er forelder til et barn som stammer, har du ikke gjort noe galt.

Hvorfor stammer man mer i noen situasjoner?

Hvis årsaken ligger i hjernen, hvorfor stammer du da ikke hele tiden? Fordi situasjonen har noe å si for hvor mye stammingen kommer fram.

De fleste stammer mer:

• under tidspress, for eksempel når noen venter på et svar
• i telefonen, der den andre ikke kan se at du er i ferd med å si noe
• når de skal si sitt eget navn, som ikke kan byttes ut med et annet ord
• når de snakker med noen de gjerne vil gjøre et godt inntrykk på

Og de fleste stammer mindre eller ikke i det hele tatt når de synger, snakker i kor med andre eller snakker med seg selv. Det viser at det ikke er noe galt med munnen eller stemmen din. Talen fungerer. Det er samspillet mellom tale, kropp og forventning som låser seg.

Det forklarer også de gode og de dårlige dagene. Tretthet, press og forventningen om å stå fast skrur opp stammingen. De skaper den ikke.

Derfor blir stammingen værende hos voksne

Anlegget for å stamme er du født med. Men mye av det som tar plass hos voksne, er noe du har lært underveis. Første gang et ord satt fast i klasserommet og noen lo, lærte du at det ordet var farlig. Neste gang gikk du utenom det.

Unngåelse virker der og da, og derfor blir det en vane. Men hver gang du går utenom et ord eller en situasjon, vokser frykten litt. Kroppen spenner seg før du i det hele tatt har sagt noe, og spenningen gjør det vanskeligere å få ordet ut. Slik holder stammingen og frykten hverandre i gang.

Det er faktisk den gode nyheten. Du kan ikke endre genene dine, men du kan jobbe med pusten, spenningene og unngåelsen. Det er der det er noe å hente.

Hva kan du gjøre når du vet hvorfor du stammer?

Det finnes ingen kur mot stamming. Men det er stor forskjell på å stamme og på å la stammingen bestemme hva du sier og gjør. Mange voksne får kontroll over talen sin og sier det de vil, når de vil.

Her er fire steder å begynne:

• Si det høyt. Fortell én person at du stammer. Mye av presset forsvinner når du ikke lenger må skjule det.
• Legg merke til hva du unngår. Det er ofte der stammingen tar mest plass.
• Skaff deg oversikt over mulighetene dine. Vi har samlet dem i artikkelen om behandling av stamming hos voksne.
• Snakk med noen som selv stammer. Mange voksne har aldri prøvd det.

På et McGuire-kurs jobber du med nettopp det du kan gjøre noe med: en ny måte å puste på, teknikker for ordene som sitter fast, og frykten for å snakke. Alle instruktørene stammer selv og har gått gjennom kurset. Du finner de kommende kursene i Aarhus, Malmö og Oslo på forsiden.

Hvis du plutselig stammer som voksen

Alt dette handler om stamming som har begynt i barndommen. Hvis du aldri har stammet før og plutselig begynner som voksen, er forklaringen en annen, og du skal snakke med legen først. Les mer i artikkelen om plutselig stamming hos voksne.

Ofte stilte spørsmål